Wednesday, October 7, 2009
Wednesday, June 27, 2007
I HIMMELEN!!!!
Ja,jeg foeler det i alle fall slik. Og tror ikke det er fordi jeg falt av sykkelen da jeg syklet verdens farligste vei i gaar.. For jeg holdt meg trygt og godt paa sykkelen hele tiden.. men tror det er fordi jeg har tatt fly til MIAMI!!! Dette stedet er fantastisk, og i hvertfall naar en har tilbrunget 6 uker i fattige land og kjoer crappy biler, ikke sett rulletrapper, og maattet kaste papir i do i over en maaned. Kamilla og jeg har det fantastisk her, tross at magen til Kamilla gjoer litt opproer etter aa ha spist ett eller annet den ikke ble saa glad for. SOL OG SOMMER ER FANTASTISK!!!
Det var trist aa forlate Bolivia. For Miami er siste sted vi skal til og vi ser at ferien begynner aa ta slutt. men for en fantastisk tid vi har hatt. De siste dagene i La Paz er uforglemmelige. Vi som ikke bort mye av doegnet for vi utnyttet baade dagene og nettene.. Ikke bare en natt vi var de siste som kom til hotellet. hahah. goey var det uansett! Kamilla og jeg hadde bestemt oss for aa sykle en av dagene i La Paz, men vi ville egentlig ikke sykle doedsveien. Vi ville ta en annen, men denne trengte vi 4mennesker til og vi er jo bare to. Vi spurte alle som kunne krype og gaa, men det var ikke noen lett sak. Saa mandag (siste mulighet) booket vi doedsveien allikevel.. for sykle i Andesfjellene skulle vi. desverre ble Kamilla syk denne natten og maatte bli igjen paa hotellet mens jeg syklet verdens farligste vei. og skal love dere det var et kikk!! mektig natur og god sykkelopplevelse. husker ikke helt hvor mange mil nedover vi syklet men det var mange og vi syklet fra 4000moh til 2000moh.. tror jeg.. noe rundt det i alle fall.. skal komme tilbake til detaljene naar jeg har de foran meg. naa maa jeg gaa tilbake aa se hvordan det er med Kamilla og kanskje sove litt for klokken begynner aa bli litt mye. kan nok hende dette er siste blogginnlegg... for naa staar soling og bading paa planen. og har neppe tid til aa sitte paa internett da. det betyr bare at vi har det bra. (haaper jeg daa)
Jeg gleder meg til aa vise dere bilder naar jeg kommer hjem. kanskje jeg legger ut noen paa facebook fra doedsveien foer jeg kommer hjem.. hvem vet??
Det var trist aa forlate Bolivia. For Miami er siste sted vi skal til og vi ser at ferien begynner aa ta slutt. men for en fantastisk tid vi har hatt. De siste dagene i La Paz er uforglemmelige. Vi som ikke bort mye av doegnet for vi utnyttet baade dagene og nettene.. Ikke bare en natt vi var de siste som kom til hotellet. hahah. goey var det uansett! Kamilla og jeg hadde bestemt oss for aa sykle en av dagene i La Paz, men vi ville egentlig ikke sykle doedsveien. Vi ville ta en annen, men denne trengte vi 4mennesker til og vi er jo bare to. Vi spurte alle som kunne krype og gaa, men det var ikke noen lett sak. Saa mandag (siste mulighet) booket vi doedsveien allikevel.. for sykle i Andesfjellene skulle vi. desverre ble Kamilla syk denne natten og maatte bli igjen paa hotellet mens jeg syklet verdens farligste vei. og skal love dere det var et kikk!! mektig natur og god sykkelopplevelse. husker ikke helt hvor mange mil nedover vi syklet men det var mange og vi syklet fra 4000moh til 2000moh.. tror jeg.. noe rundt det i alle fall.. skal komme tilbake til detaljene naar jeg har de foran meg. naa maa jeg gaa tilbake aa se hvordan det er med Kamilla og kanskje sove litt for klokken begynner aa bli litt mye. kan nok hende dette er siste blogginnlegg... for naa staar soling og bading paa planen. og har neppe tid til aa sitte paa internett da. det betyr bare at vi har det bra. (haaper jeg daa)
Jeg gleder meg til aa vise dere bilder naar jeg kommer hjem. kanskje jeg legger ut noen paa facebook fra doedsveien foer jeg kommer hjem.. hvem vet??
Saturday, June 23, 2007
LA PAZ!!!
Ja, naa er jeg i verdens hoeyeste hovedstad! La Paz er en utrolig flott by som ligger i en dal saa det er masse fjell paa alle kanter. Spennende og hyggelig for oss aa faa se Silje sitt liv de siste maanedene. Og det er godt aa komme tilbake til varmen.. Silje bor litt utefor byen, vi sov her en natt, men fant ut at det var litt for dyrt saa vi bor naa paa et hostel midt i byen. passer oss perfekt. Tar buss til Silje nesten hver morgen for aa spise frokost,vi foeler oss nesten som hjemme her.
De siste dagene har gjort noe med meg. Vi har hoppet litt ut av backpacker livet og tatt litt del i Misjons Aliansens arbeid i steden for. Foer Silje dro hit vaervet hun 20 faddere, jeg er blandt de. Og naa har jeg fatt vaert saa heldig at jeg har faatt sett med egene oeyne hva pengene gaar til. Det arbeidet de gjoer her er utrolig viktig. Bolivia er et veldig fattig land, men den er litt sjult. En kan ikke se det med det blotte oeyet fordi det er saa kaldt her saa alle har et slags hus og bo i, og alle har klaer og sko. Saa det er vanskelig aa forstaa. Men vi har faat vaert med paa en skole og hatt en engesktime. Aa snakke med de barna og se dem var gripende og sterkt. Det jeg sitter mest igjen med er tennene deres og alt sukkeret de spiser. Tannhyggiene vet de ikke hva er her. Det er noen som har spurt om de vet naar de skal pusse tenner? mange svarer da foer maten, paa samme maate som en vasker hender. Jeg synes dette sier mye. Bolvianere spiser hele tiden, ogsaa paa skolen og de spiser nesten bare sukkerholdig mat. saa aa sitte stille paa en stol er ikke lett naar en har saa mye sukker i blodet. Aa drive undervisning med 20 barn loepende rundt hele tiden er ikke saa lett. Vi har ogsaa faatt vaere med paa et skopussermoete. Det er et moete hvor skopusserne faar komme for aa prate med noen og et fristed. aa vaere skopusser er nederst paa rangstigen og fryktelig tung boer aa baere. det er mange som ikke vil vise hvem de er saa de har paa seg finlandshetter naar de sitter paa gaten aa pusser sko. Det moetet var vi paa i gaar og det gjorde utrolig stort inntrykk paa meg.
De utsenderne fra Norge som jobber her Silje bor er to fantastiske mennesker. Vi spiste middag med de her en dag. Og da fant vi ut at verden er ikke stor.. i alle fall ikke Kolbotn. Ben Tore er fetter til Hanne, ei venninne hjemme fra og kona han kjenner godt til OPUS og har bodd paa Kolbotn hele sin oppvekst og kjenner min barnevakt.hahah kolbotn er verdens navle! etter den middagen fikk jeg en foelese av at jeg maa tilbake hit for aa jobbe. Og det er visst godt muligheter for aa ta praksisperioden i laererstudiet her! Vi faar se hva tiden vil vise.
Vi har ikke bare vaert med paa misjons aliansens sine moeter og skoler. vi har ogsaa kjoert 4-hjuling. vi kjoerte saa vi fikk utsikt over hele La Paz. Kjempe goey.
som dere forstaar jeg har det helt supert. Vi har heldigvis noen dager igjen her i La Paz. Naa maa jeg ut i solen og proeve aa bli litt brun, redd dere er syyykt mye brunere enn meg og det vil vi ikke ha noe av.. hahah
De siste dagene har gjort noe med meg. Vi har hoppet litt ut av backpacker livet og tatt litt del i Misjons Aliansens arbeid i steden for. Foer Silje dro hit vaervet hun 20 faddere, jeg er blandt de. Og naa har jeg fatt vaert saa heldig at jeg har faatt sett med egene oeyne hva pengene gaar til. Det arbeidet de gjoer her er utrolig viktig. Bolivia er et veldig fattig land, men den er litt sjult. En kan ikke se det med det blotte oeyet fordi det er saa kaldt her saa alle har et slags hus og bo i, og alle har klaer og sko. Saa det er vanskelig aa forstaa. Men vi har faat vaert med paa en skole og hatt en engesktime. Aa snakke med de barna og se dem var gripende og sterkt. Det jeg sitter mest igjen med er tennene deres og alt sukkeret de spiser. Tannhyggiene vet de ikke hva er her. Det er noen som har spurt om de vet naar de skal pusse tenner? mange svarer da foer maten, paa samme maate som en vasker hender. Jeg synes dette sier mye. Bolvianere spiser hele tiden, ogsaa paa skolen og de spiser nesten bare sukkerholdig mat. saa aa sitte stille paa en stol er ikke lett naar en har saa mye sukker i blodet. Aa drive undervisning med 20 barn loepende rundt hele tiden er ikke saa lett. Vi har ogsaa faatt vaere med paa et skopussermoete. Det er et moete hvor skopusserne faar komme for aa prate med noen og et fristed. aa vaere skopusser er nederst paa rangstigen og fryktelig tung boer aa baere. det er mange som ikke vil vise hvem de er saa de har paa seg finlandshetter naar de sitter paa gaten aa pusser sko. Det moetet var vi paa i gaar og det gjorde utrolig stort inntrykk paa meg.
De utsenderne fra Norge som jobber her Silje bor er to fantastiske mennesker. Vi spiste middag med de her en dag. Og da fant vi ut at verden er ikke stor.. i alle fall ikke Kolbotn. Ben Tore er fetter til Hanne, ei venninne hjemme fra og kona han kjenner godt til OPUS og har bodd paa Kolbotn hele sin oppvekst og kjenner min barnevakt.hahah kolbotn er verdens navle! etter den middagen fikk jeg en foelese av at jeg maa tilbake hit for aa jobbe. Og det er visst godt muligheter for aa ta praksisperioden i laererstudiet her! Vi faar se hva tiden vil vise.
Vi har ikke bare vaert med paa misjons aliansens sine moeter og skoler. vi har ogsaa kjoert 4-hjuling. vi kjoerte saa vi fikk utsikt over hele La Paz. Kjempe goey.
som dere forstaar jeg har det helt supert. Vi har heldigvis noen dager igjen her i La Paz. Naa maa jeg ut i solen og proeve aa bli litt brun, redd dere er syyykt mye brunere enn meg og det vil vi ikke ha noe av.. hahah
Monday, June 18, 2007
Bolivia
hei hei. ja, naa er det lenge siden jeg har skrevet. Beklager det, men det tyder bare paa at vi har det bra og at vi ikke har tid til aa sitte paa internett hele tiden. For dagene bare fyker avgaarde!
Vi har naa truffet Silje. Utrolig hyggelig aa se henne igjen. Det betyr at vi naa er tre paa reisefot. Det er andeledes, men det er veldig hyggelig det ogsaa. Vi dro fra La paz samme dag som vi moette Silje. Turen gikk da soeover og oppover i fjellene.Det var en spesiellbuss tur. Kan ikke si jeg sov veldig mye den natten.. Ristet vel heller mer,takk til den som oppfant sportsbh. hahah
vi kom frem til Oyoni og saltoerkenen var fantastisk. vi hadde en tredagers tur. vi saa saltorkenen, det var et uttroket saltvann. veldig spesielt og de hadde bygd et hotell av sanden. til og med stoler og bord hadde de bygd av sanden. lurte paa om jeg skulle ta med litt sand hjem til deg pappa, men det ble med tanken.. haha. vi kjoerte mye jeep disse dagene. og vi saa mye natur. Desverre var det saa kaldt at alle fleminkone doede natten foer vi kom saa det var ikke saa pent syn.. men vi har sett det paa bildet da... nei huff naa var jeg stygg. det var veldig trist, men desverre igjen ting vi kan gjoere med det naar de ikke har vett til aa fly bort fra kulden slik de gjoer i Norge. vi bodde paa veldig Gudsforlatte passer og det var 20 minus om natten.. men det er en erfaring det ogsaa. siste dagen badet vi i varmekilder og det skal jeg love dere var herlig. og vi fikk kjenne paa fattigdommen i BOlivia. noe som er en stor del av landet!
saa tok vi en ny ristenattbuss( hahah) til tupiza. en veldig liten by helt paa grensen til Argentina.. og vi fikk veldig lyst til aa dra dit, men det faar bli neste gang.( For vi, Milla og jeg, skal ut paa ny tur!!) i denne lille byen var vi paa ridetur. Og det var fantastisk det. Vi hadde guider paa 9 og 19 aar, men de var gode ryttere.. og det er ikke ofte jeg foeler meg trygg paa en 9aaring.. men det gjorde jeg her.. spesielt! jeg har ikke mye erfaring med ridin, men jeg fikk virkelig smaken paa det og foelte meg som en cowboy der jeg satt!!!
naa er vi i verdens hoeyeste by, Potosi. den ligger paa 4100 moh. i gaar hadde vi en veldig nasjonal dag for denne byen er ikek turistifisert paa samme maate. vi gikk paa lokale markeder og lokal restaurant paa kvelden. kjempe spennende. Silje og jeg tok ogsaa turen til et museum. Potosi er nemlig er grveby, og her var det masse soelv foer. saa foer var det en av soer Amerikas rikeste by. men saa falt prisene og det er naa en av de fattigste!
i dag proevde vi oss paa en gruve tur. Silje og jeg dro, Kamilla ville ikke saa hun ble igjen paa hotellet. Men Silje var virkelig ikke i form saa vi maatte avbryte turen. saa da fikk vi tid til litt internett allikevel.. ingenting er saa dumt at det ikke er godt for noe!
vi skal ta nattbuss til La Paz i dag. det blir siste nattbuss og siste by vi besoeker foer vi drar til Miami. det er rart aa tenke paa. tiden gaar saa sykt fort her... men hvem vet, kanskje vi tar en utflykt fra LA paz..
det var det for denne gang. takk for mailer og meldigner. skriv gjerne innlegg her ogsaa!
forresten, glemte aa skrive om lake titikaka.. men kan nevne det kort med aa si det var helt vidunderlig fantastisk. og flytenede sivoeyer er ikke noe en ser hver dag!
Vi har naa truffet Silje. Utrolig hyggelig aa se henne igjen. Det betyr at vi naa er tre paa reisefot. Det er andeledes, men det er veldig hyggelig det ogsaa. Vi dro fra La paz samme dag som vi moette Silje. Turen gikk da soeover og oppover i fjellene.Det var en spesiellbuss tur. Kan ikke si jeg sov veldig mye den natten.. Ristet vel heller mer,takk til den som oppfant sportsbh. hahah
vi kom frem til Oyoni og saltoerkenen var fantastisk. vi hadde en tredagers tur. vi saa saltorkenen, det var et uttroket saltvann. veldig spesielt og de hadde bygd et hotell av sanden. til og med stoler og bord hadde de bygd av sanden. lurte paa om jeg skulle ta med litt sand hjem til deg pappa, men det ble med tanken.. haha. vi kjoerte mye jeep disse dagene. og vi saa mye natur. Desverre var det saa kaldt at alle fleminkone doede natten foer vi kom saa det var ikke saa pent syn.. men vi har sett det paa bildet da... nei huff naa var jeg stygg. det var veldig trist, men desverre igjen ting vi kan gjoere med det naar de ikke har vett til aa fly bort fra kulden slik de gjoer i Norge. vi bodde paa veldig Gudsforlatte passer og det var 20 minus om natten.. men det er en erfaring det ogsaa. siste dagen badet vi i varmekilder og det skal jeg love dere var herlig. og vi fikk kjenne paa fattigdommen i BOlivia. noe som er en stor del av landet!
saa tok vi en ny ristenattbuss( hahah) til tupiza. en veldig liten by helt paa grensen til Argentina.. og vi fikk veldig lyst til aa dra dit, men det faar bli neste gang.( For vi, Milla og jeg, skal ut paa ny tur!!) i denne lille byen var vi paa ridetur. Og det var fantastisk det. Vi hadde guider paa 9 og 19 aar, men de var gode ryttere.. og det er ikke ofte jeg foeler meg trygg paa en 9aaring.. men det gjorde jeg her.. spesielt! jeg har ikke mye erfaring med ridin, men jeg fikk virkelig smaken paa det og foelte meg som en cowboy der jeg satt!!!
naa er vi i verdens hoeyeste by, Potosi. den ligger paa 4100 moh. i gaar hadde vi en veldig nasjonal dag for denne byen er ikek turistifisert paa samme maate. vi gikk paa lokale markeder og lokal restaurant paa kvelden. kjempe spennende. Silje og jeg tok ogsaa turen til et museum. Potosi er nemlig er grveby, og her var det masse soelv foer. saa foer var det en av soer Amerikas rikeste by. men saa falt prisene og det er naa en av de fattigste!
i dag proevde vi oss paa en gruve tur. Silje og jeg dro, Kamilla ville ikke saa hun ble igjen paa hotellet. Men Silje var virkelig ikke i form saa vi maatte avbryte turen. saa da fikk vi tid til litt internett allikevel.. ingenting er saa dumt at det ikke er godt for noe!
vi skal ta nattbuss til La Paz i dag. det blir siste nattbuss og siste by vi besoeker foer vi drar til Miami. det er rart aa tenke paa. tiden gaar saa sykt fort her... men hvem vet, kanskje vi tar en utflykt fra LA paz..
det var det for denne gang. takk for mailer og meldigner. skriv gjerne innlegg her ogsaa!
forresten, glemte aa skrive om lake titikaka.. men kan nevne det kort med aa si det var helt vidunderlig fantastisk. og flytenede sivoeyer er ikke noe en ser hver dag!
Thursday, June 7, 2007
inka trail og machu picchu
Ja, naa er jeg tilbake fra en syyyyykt bra tur i Andelsfjellene, Sacred Valley. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for det var en saa sykt bra tur som jeg ALDRI kommer til aa glemme! Men jeg faar vel starte paa starten. Vi moette GAP-gruppen vaar i Lima for en uke siden. Hverken Kamilla eller jeg fikk et veldig bra foerste inntrykk av gruppen. Vi foelte at alle var mye eldre enn oss. Men jeg skal love dere at vi begge tok grundig feil. Vi ble en veldig sammenspleiset gjeng allerede den foeste middagen. Vi var 16 stykker fra hele verden. Alle kom fra engesktalende land unntatt oss. Og siden Kamilla har vaert i USA et aar er ikke engelsk noe problem for henne. Saa da var det bare aa kaste seg ut i det for meg ogsaa. Og du og du saa mye jeg har laert paa disse dagene. Hadde samtaler om det meste alt fra politikk til stjerner og jeg vet ikke hva vi ikke har snakket om jeg! Men nok om det, naa kan jeg jo fortelle dere litt om hva vi faktisk gjorde paa turen. Denne gangen har jeg tatt med meg dagboken min saa jeg skal nok klare aa skrive ganske saa mye. Men jeg vet hvordan det er aa sitte aa lese en blogg som er langt som et vondt aar saa jeg skal proeve aa begrense meg litt.
Vi dro TIDLIG fra Lima som sagt for en uke siden. Vi ble vekket kl 0300 for flyet gikk alledere kl 5. Men er man paa tur gjoer det ingenting. Da vi kom hit til Cuzco fikk vi informasjon om turen. Og vi fikk coca-te. Coca-te er vistnok bra mot hoeydesyken saa vi har drukket det til alle maaltider, og det her fungert vi har holdt oss borte fra hoeydesyken. Dere lurer kanskje paa hvorfor det skal vare noe problem, men Cuzco ligger nelig paa 3300moh.. sier vel sitt tenker jeg. Allerede dagen etter skulle vi forlate byen saa vi fikk alle utdelt en gap-bag, vi fikk bare lov til aa haa med oss 7 kg hver. Vi hadde nemlig med oss portere. Tror det var rundt 25 stykker, og hver av disse baerer 20kg hver paa ryggen. Og ikke tro de baerer dette i ryggsekker om med ordentlige sko, neida! sandaler og noen toeystykker er det de baerer i. Fikk helt vondt av de jeg. Men det er jobben dems og de digger det. De gjoer inka trailen en gang i uken. Hvor mye man kan ha med seg naar det bare skal veie 7 kg er utrolig vanskelig aa vite. Saa vi bare tok med oss det vi tenkte vi kom til aa trenge, og vi klarte oss godt begge to. 6,5kg! Fredagen gikk turen til Ollantaytambo. Paa veien stoppet vi flere steder og fikk vite om inka ruiner og vi var paa et slags veveri. Vi saa mange sykt fine sjal og duker av alpakkaull. Vi kjoepte oss hver vaar lue. Som kom godt til nytte allerede foerste kvelden. Det var denne kvelden den anspendte stemningen gikk bort. Etter en veldig hyggelig middag satt vi i hagen ved hotellet, spilte kort, hoerte paa musikk og tok et par oel. Latteren satt loest og vi begge la oss med en foelse om at denne turen kom til aa bli bra.
Loerdagen startet selve inka trailen. Etter en syyykt kald dusj. Vi hadde hoert at det tok litt tid foer varmtvannet kom, ca 10min.. men vannet ble ikke varmt etter en halvtime. Men vi klarte da aa faa vasket haaret paa et vis! Vi hadde alle hver vaar dagstursekk med vann,solkrem,hatt,kamera, cocablader, ponsjo og snaks. Vi var klare for aa gaa. Allerede etter ti min var vaar foeste stopp. Naa skulle vi laere aa tygge cocablader. Fytti det smaker pjug!!Etter fem timers vandring kom vi frem til der vi skulle campe. Og porterne hadde allerede satt opp teltene, gjort klart vaskevannsfat til hver enkelt med varmtvann. HERLIG, men veldig rart. Foeltes som de var slavene vaare. Hater saant! Foer en fantasktisk tre retters middag (sykt mye mat saa jeg klarte aldri spise opp, Kamilla sa det var for at de ville feite oss opp saa vi floelte vi maatte gaa tilbake ogsaa..haha) spite noen av oss volleyball.. skal love dere at men merker hoeyden (2700moh)! Var litt tungt ja. Men veldig artig!
Den andre dagen, (tror det blir soendag, men jeg gaar veldig i surr!) er den harde dagen. Denne dagen har nemlig en stigning paa 1500 hoeyde meter! det merker man. Men jeg klarte meg merkelig godt. Hverken ben eller pust var helt utslaatt. Saa jeg ble en av de foerste som kom opp til toppen YES!haha.. Men skal innroemme at jeg hadde god drahjelp av Dimaz(guide) og Travel (en Brite) De snakket masse hele veien. Og jeg maate konse mer paa hva jeg skulle si paa engelsk enn det aa gaa.. tenkte saa hardt paa engelsk at jeg til og med telte paa engeske de siste 100 skrittene foer toppen uten selv aa merke det foer jeg ropte hundred.. haha. Men jeg maa innroemme en annen ting ogsaa.. For det var nok ikke saa smart aa gaa saa fort opp. For da jeg kom ned til der vi skulle cape andre dagen hadde jeg fryktelig hodepine.. Og det var fordi jeg hadde vaert oppe paa 4200moh uten aa klimatisere meg selv skikkelig. Men godt vi har Ibux, da gjoer det ingenting! Det la ikke noe dempe paa dagen eller turen saa ingen fare!
Den tredje dagen blir kalt for "enjoy it" for det er nesten bare nedover og en fantastisk utsikt. Vi gikk gjennom jungelen, paa 3000moh det er helt sykt hvor mye vegetasjon og flott det er i Andelsfjellene. Tenk at i Norge er tregrensen paa 1000mho. Etter lunsj denne dagen var det serioest bare nedover. Vi hadde hoert at det var dusj og bar paa dette stedet vi skulle cape ved. Scott, Travis (to gutter fra Australia som vi har faat veldig god kontakt med og som gjorde denne turen sykt mye morsommere og uforglemmelig.) Kamilla og jeg loep nedover fjellskraaningene. Foelte meg nesten som en ape er jeg loep. Haha Og vi kom foerst, noe som var maalet. Vi kom faktisk saa tidlig at porterne ikke hadde rukket aa gjoere ferdig leiren og velkomstdrikken. Men det gjorde ingenting for guttene kom med en oel til vaer og skal loeve dere at de gikk ned paa hoeykant!Vi satt hele gjengen paa balkongen utenfor baren med musikk og pratet til langt paa natt. Det ble kanskje litt i det senteste laget denne kvelden. Det var kanskje ikke det smarteste naar vi skulle opp kvart paa 4 dagen etter, for aa rekke soloppgangen paa vei til Machu Picchu. Men det var verdt det! Soloppgangen var nydlige. Vi har tatt masse bilder under hele turen som jeg gleder meg til aa vise. Da vi kom frem til Machu Picchu, som foroeverig betyr gammelt fjell, fikk vi foerst en guidet tur av Aussie. Han maa jeg fortelle litt om. Tror jeg aldri har moett en fyr som artikulerer saa tydelig, men samtidig momler. Og bruker hendene naar han snakker, men han bare veiver.. har virkelig ikke noe med saken aa gjoere. Det var syykt irriterende paa starten. Men naa har det bare blitt morsomt. Kanskje det er noe en maa oppleve for aa forstaa at det er morsomt. Naar han var ferdig med aa vifte med armene og fortelle teorier om Inkaene og Machu Pucchu fikk vi to timer til aa utforske for oss selv. Faktisk veldig interessant. Men to timer var nok litt i det lengste laget og Milla og jeg satt oss ned og NOET en is! Machu Picchu ligger paa et fjell og for aa komme seg ned maa en kjoere buss. Og skal love dere det var bratt!!
Bussen fraktet oss til en liten by som vi skulle ta toget fra. Men vi hadde et par timer vi foer vi skulle ta toget. De tilbrakte vi i varmekilder. Og det var godt for baade sjel og kropp! Etter en 3-4timers lang reise med baade tog og buss kom vi tilbake til hotellet i Cuzco. Da var det tid for en avsluttningsmiddag. Vi tok oss en dusj og gjorde oss i stand. Men jeg hadde ikke saa mye rene klaer igjen og jeg hoppet foerst i joggebuksen. For det er kalt her om kvelden naar solen forsvinner. Men jeg foelte meg virkelig ikke vel i det. Seriaoest, det er greit vi ar backpackere, men joggedress paa resturant, NEI det gaar ikke!! Saa jeg ombestemte meg og skiftet antrekk i loepet av 2 min.Og dette ble resultatet: skjoert med ullstilongsunder, sandaler med sokker, singlett og den hvite cardingenjakken som ikke er hvit men mer graa/brun og en ullgenser over.. NICE! Middagen var veldig hyggelig og vi tok forvel til noen, men det er mange som fremdeles er her saa vi har moett dem ute om kveldene. Det har vaert veldig hyggelig.
Vi har naa vaert her i Cusco (skrives med baade s og z, ved ikke hva som er rett og husker ikke hva jeg har skrevet foer..) og vi liker oss godt her. I gaar vandret vi mye rundt for aa finne oss et sted aa bo. Vi er veldig fornoede med resultatet. Har utsikt over Plaza de Armas og det er veldig fint naa. For det er Corpus Cristi. Her ferier de det mer enn vi ferier 17. mai. Det de spiser da er marsvin.Ja, dere leste riktig, MARSVIN. Vi er jo her for aa oppleve kultur saa i gaar spiste vi MARSVIN. Ikke veldig godt, heller veldig seigt og salt. De hadde en hel gate hvor det var mange boder som tilbrakte og solgte det saa vi maate jo bare gjoere det! Paa tallerkenen var det i tillegg seig hoene, tang, rogn, toerket mais, noe broed ting. Litt av en opplevelse.
Som dere forstaar har vi det helt toppers! Har enda mer jeg kan skrive men da loeper baade pengene og deres interesse for aa lese bloggen min ut tor jeg. Saa tror nok dette faar forbli det lengste jeg skriver.. Men lover ikke noe. HAHAH. Naa gaar turen til Lake Titicaca, Puno i morra tidlig.
Vi dro TIDLIG fra Lima som sagt for en uke siden. Vi ble vekket kl 0300 for flyet gikk alledere kl 5. Men er man paa tur gjoer det ingenting. Da vi kom hit til Cuzco fikk vi informasjon om turen. Og vi fikk coca-te. Coca-te er vistnok bra mot hoeydesyken saa vi har drukket det til alle maaltider, og det her fungert vi har holdt oss borte fra hoeydesyken. Dere lurer kanskje paa hvorfor det skal vare noe problem, men Cuzco ligger nelig paa 3300moh.. sier vel sitt tenker jeg. Allerede dagen etter skulle vi forlate byen saa vi fikk alle utdelt en gap-bag, vi fikk bare lov til aa haa med oss 7 kg hver. Vi hadde nemlig med oss portere. Tror det var rundt 25 stykker, og hver av disse baerer 20kg hver paa ryggen. Og ikke tro de baerer dette i ryggsekker om med ordentlige sko, neida! sandaler og noen toeystykker er det de baerer i. Fikk helt vondt av de jeg. Men det er jobben dems og de digger det. De gjoer inka trailen en gang i uken. Hvor mye man kan ha med seg naar det bare skal veie 7 kg er utrolig vanskelig aa vite. Saa vi bare tok med oss det vi tenkte vi kom til aa trenge, og vi klarte oss godt begge to. 6,5kg! Fredagen gikk turen til Ollantaytambo. Paa veien stoppet vi flere steder og fikk vite om inka ruiner og vi var paa et slags veveri. Vi saa mange sykt fine sjal og duker av alpakkaull. Vi kjoepte oss hver vaar lue. Som kom godt til nytte allerede foerste kvelden. Det var denne kvelden den anspendte stemningen gikk bort. Etter en veldig hyggelig middag satt vi i hagen ved hotellet, spilte kort, hoerte paa musikk og tok et par oel. Latteren satt loest og vi begge la oss med en foelse om at denne turen kom til aa bli bra.
Loerdagen startet selve inka trailen. Etter en syyykt kald dusj. Vi hadde hoert at det tok litt tid foer varmtvannet kom, ca 10min.. men vannet ble ikke varmt etter en halvtime. Men vi klarte da aa faa vasket haaret paa et vis! Vi hadde alle hver vaar dagstursekk med vann,solkrem,hatt,kamera, cocablader, ponsjo og snaks. Vi var klare for aa gaa. Allerede etter ti min var vaar foeste stopp. Naa skulle vi laere aa tygge cocablader. Fytti det smaker pjug!!Etter fem timers vandring kom vi frem til der vi skulle campe. Og porterne hadde allerede satt opp teltene, gjort klart vaskevannsfat til hver enkelt med varmtvann. HERLIG, men veldig rart. Foeltes som de var slavene vaare. Hater saant! Foer en fantasktisk tre retters middag (sykt mye mat saa jeg klarte aldri spise opp, Kamilla sa det var for at de ville feite oss opp saa vi floelte vi maatte gaa tilbake ogsaa..haha) spite noen av oss volleyball.. skal love dere at men merker hoeyden (2700moh)! Var litt tungt ja. Men veldig artig!
Den andre dagen, (tror det blir soendag, men jeg gaar veldig i surr!) er den harde dagen. Denne dagen har nemlig en stigning paa 1500 hoeyde meter! det merker man. Men jeg klarte meg merkelig godt. Hverken ben eller pust var helt utslaatt. Saa jeg ble en av de foerste som kom opp til toppen YES!haha.. Men skal innroemme at jeg hadde god drahjelp av Dimaz(guide) og Travel (en Brite) De snakket masse hele veien. Og jeg maate konse mer paa hva jeg skulle si paa engelsk enn det aa gaa.. tenkte saa hardt paa engelsk at jeg til og med telte paa engeske de siste 100 skrittene foer toppen uten selv aa merke det foer jeg ropte hundred.. haha. Men jeg maa innroemme en annen ting ogsaa.. For det var nok ikke saa smart aa gaa saa fort opp. For da jeg kom ned til der vi skulle cape andre dagen hadde jeg fryktelig hodepine.. Og det var fordi jeg hadde vaert oppe paa 4200moh uten aa klimatisere meg selv skikkelig. Men godt vi har Ibux, da gjoer det ingenting! Det la ikke noe dempe paa dagen eller turen saa ingen fare!
Den tredje dagen blir kalt for "enjoy it" for det er nesten bare nedover og en fantastisk utsikt. Vi gikk gjennom jungelen, paa 3000moh det er helt sykt hvor mye vegetasjon og flott det er i Andelsfjellene. Tenk at i Norge er tregrensen paa 1000mho. Etter lunsj denne dagen var det serioest bare nedover. Vi hadde hoert at det var dusj og bar paa dette stedet vi skulle cape ved. Scott, Travis (to gutter fra Australia som vi har faat veldig god kontakt med og som gjorde denne turen sykt mye morsommere og uforglemmelig.) Kamilla og jeg loep nedover fjellskraaningene. Foelte meg nesten som en ape er jeg loep. Haha Og vi kom foerst, noe som var maalet. Vi kom faktisk saa tidlig at porterne ikke hadde rukket aa gjoere ferdig leiren og velkomstdrikken. Men det gjorde ingenting for guttene kom med en oel til vaer og skal loeve dere at de gikk ned paa hoeykant!Vi satt hele gjengen paa balkongen utenfor baren med musikk og pratet til langt paa natt. Det ble kanskje litt i det senteste laget denne kvelden. Det var kanskje ikke det smarteste naar vi skulle opp kvart paa 4 dagen etter, for aa rekke soloppgangen paa vei til Machu Picchu. Men det var verdt det! Soloppgangen var nydlige. Vi har tatt masse bilder under hele turen som jeg gleder meg til aa vise. Da vi kom frem til Machu Picchu, som foroeverig betyr gammelt fjell, fikk vi foerst en guidet tur av Aussie. Han maa jeg fortelle litt om. Tror jeg aldri har moett en fyr som artikulerer saa tydelig, men samtidig momler. Og bruker hendene naar han snakker, men han bare veiver.. har virkelig ikke noe med saken aa gjoere. Det var syykt irriterende paa starten. Men naa har det bare blitt morsomt. Kanskje det er noe en maa oppleve for aa forstaa at det er morsomt. Naar han var ferdig med aa vifte med armene og fortelle teorier om Inkaene og Machu Pucchu fikk vi to timer til aa utforske for oss selv. Faktisk veldig interessant. Men to timer var nok litt i det lengste laget og Milla og jeg satt oss ned og NOET en is! Machu Picchu ligger paa et fjell og for aa komme seg ned maa en kjoere buss. Og skal love dere det var bratt!!
Bussen fraktet oss til en liten by som vi skulle ta toget fra. Men vi hadde et par timer vi foer vi skulle ta toget. De tilbrakte vi i varmekilder. Og det var godt for baade sjel og kropp! Etter en 3-4timers lang reise med baade tog og buss kom vi tilbake til hotellet i Cuzco. Da var det tid for en avsluttningsmiddag. Vi tok oss en dusj og gjorde oss i stand. Men jeg hadde ikke saa mye rene klaer igjen og jeg hoppet foerst i joggebuksen. For det er kalt her om kvelden naar solen forsvinner. Men jeg foelte meg virkelig ikke vel i det. Seriaoest, det er greit vi ar backpackere, men joggedress paa resturant, NEI det gaar ikke!! Saa jeg ombestemte meg og skiftet antrekk i loepet av 2 min.Og dette ble resultatet: skjoert med ullstilongsunder, sandaler med sokker, singlett og den hvite cardingenjakken som ikke er hvit men mer graa/brun og en ullgenser over.. NICE! Middagen var veldig hyggelig og vi tok forvel til noen, men det er mange som fremdeles er her saa vi har moett dem ute om kveldene. Det har vaert veldig hyggelig.
Vi har naa vaert her i Cusco (skrives med baade s og z, ved ikke hva som er rett og husker ikke hva jeg har skrevet foer..) og vi liker oss godt her. I gaar vandret vi mye rundt for aa finne oss et sted aa bo. Vi er veldig fornoede med resultatet. Har utsikt over Plaza de Armas og det er veldig fint naa. For det er Corpus Cristi. Her ferier de det mer enn vi ferier 17. mai. Det de spiser da er marsvin.Ja, dere leste riktig, MARSVIN. Vi er jo her for aa oppleve kultur saa i gaar spiste vi MARSVIN. Ikke veldig godt, heller veldig seigt og salt. De hadde en hel gate hvor det var mange boder som tilbrakte og solgte det saa vi maate jo bare gjoere det! Paa tallerkenen var det i tillegg seig hoene, tang, rogn, toerket mais, noe broed ting. Litt av en opplevelse.
Som dere forstaar har vi det helt toppers! Har enda mer jeg kan skrive men da loeper baade pengene og deres interesse for aa lese bloggen min ut tor jeg. Saa tror nok dette faar forbli det lengste jeg skriver.. Men lover ikke noe. HAHAH. Naa gaar turen til Lake Titicaca, Puno i morra tidlig.
Wednesday, May 30, 2007
tilbake i Lima
naa har dere faat mange oppdateringer den foerste uken. lover ikke at det fortsetter slik. men lima er en stor by.. og vi foeler oss vel ikke helt konfortable her. og i dag regner det. saa vi fant ut at det var paa tide og overfoere litt bilder.. og det skal jeg love dere tar tid naar vi har tatt ca 500stk.. hahah men det er godt aa ha minner da. skal legge ut noen paa nettet saa dere kan se etterhvert ogsaa!
naar vi foerst kom hit til lima var det ok by.. saa fikk vi litt nok av den etterhvert.. men vi maa innom her for aa komme oss videre.. saa vi gjoer det beste ut av det. og det klarer vi godt. vi er naa i en annen bydel som vi liker saa mye bedre! miraflores heter det.
Dagene etter vi dro fra Iquitos har vi tilbrakt soer for Lima. vi tok en buss i 4 timer paa soendag. Tror det var min vaerste buss tur noen sinne.. hahah.. var nemlig ingen do der..hahah.. Saa skal love dere det var godt aa komme av den bussen. Vi hadde dratt til en by som heter Pisco, og ja Magnus har rett. Det var virkelig et HOEL. Vi visste at det ikke var noe aa se der, men at det var saa ille kunne vi aldri forestille oss. Vi tenkte det maatte skje et under om den lille landsbyen 5 min unna skulle vaere noe bedre.. Og undere kom. For den lille fiskelandsbyen var liten og soet. vi tilbarakte natten paa et hostell som ble drevet av et soett eldre ektepar. Dagen etter var planen aa dra ut paa en baattur for aa se dyreliv. Men det var visst ikke saa enkelt som vi trodde. For her i Peru trenger de lisens for aa dra ut med en baat, og de trenger en ny for hver dag. Sproett synes naa vi, men saann er det visst. Saa vi satt i noen timer og ventet paa lisens, og at vaeret skulle bli bedre. Var visst nok overskyet og taake, men vi saa naa sola vi da. Hadde vi levd i Norge hadde de aldri kommet seg ut paa havet. haha Saa det ble ikke noe baattur paa oss. Vi tok heller en ny busstur videre soer, til Ica. det var en enda mindrere koselig by og vi satt oss i den foerste taxien vi syntes saa trygg ut. Vi hadde nemlig faat tips om en lagune.. Dette maatte vi skjekke ut. Og det var et FANTASTISK sted. Det levde av turismen og var mange mange backpackere der. Saa vi ble kjent med mange. Til og med en fra Ecuador som hadde vaert i Lofoten ett aar.
Denne lille byen heter for Huacachina. men slik det skrives her nede er visstnok Huacca China.. Hvis dere vil se paa kart se etter Ica-
Foer vi dro videre gjorde vi noe jeg tror kommer paa topp 10. Vi kjoerte bil paa sanddynene og kjoerte sandboard. Fytti det var KONGE! Var som aa kjeore en berge-og-dal-bane i to timer..
Ikveld skal vi moete GAP-gruppen vi skal gaa inka-trailen med. Blir spennende,haaper det er noen paa vaarel alder der!
saa naa blir neste oppdatering Cuzco...
naar vi foerst kom hit til lima var det ok by.. saa fikk vi litt nok av den etterhvert.. men vi maa innom her for aa komme oss videre.. saa vi gjoer det beste ut av det. og det klarer vi godt. vi er naa i en annen bydel som vi liker saa mye bedre! miraflores heter det.
Dagene etter vi dro fra Iquitos har vi tilbrakt soer for Lima. vi tok en buss i 4 timer paa soendag. Tror det var min vaerste buss tur noen sinne.. hahah.. var nemlig ingen do der..hahah.. Saa skal love dere det var godt aa komme av den bussen. Vi hadde dratt til en by som heter Pisco, og ja Magnus har rett. Det var virkelig et HOEL. Vi visste at det ikke var noe aa se der, men at det var saa ille kunne vi aldri forestille oss. Vi tenkte det maatte skje et under om den lille landsbyen 5 min unna skulle vaere noe bedre.. Og undere kom. For den lille fiskelandsbyen var liten og soet. vi tilbarakte natten paa et hostell som ble drevet av et soett eldre ektepar. Dagen etter var planen aa dra ut paa en baattur for aa se dyreliv. Men det var visst ikke saa enkelt som vi trodde. For her i Peru trenger de lisens for aa dra ut med en baat, og de trenger en ny for hver dag. Sproett synes naa vi, men saann er det visst. Saa vi satt i noen timer og ventet paa lisens, og at vaeret skulle bli bedre. Var visst nok overskyet og taake, men vi saa naa sola vi da. Hadde vi levd i Norge hadde de aldri kommet seg ut paa havet. haha Saa det ble ikke noe baattur paa oss. Vi tok heller en ny busstur videre soer, til Ica. det var en enda mindrere koselig by og vi satt oss i den foerste taxien vi syntes saa trygg ut. Vi hadde nemlig faat tips om en lagune.. Dette maatte vi skjekke ut. Og det var et FANTASTISK sted. Det levde av turismen og var mange mange backpackere der. Saa vi ble kjent med mange. Til og med en fra Ecuador som hadde vaert i Lofoten ett aar.
Denne lille byen heter for Huacachina. men slik det skrives her nede er visstnok Huacca China.. Hvis dere vil se paa kart se etter Ica-
Foer vi dro videre gjorde vi noe jeg tror kommer paa topp 10. Vi kjoerte bil paa sanddynene og kjoerte sandboard. Fytti det var KONGE! Var som aa kjeore en berge-og-dal-bane i to timer..
Ikveld skal vi moete GAP-gruppen vi skal gaa inka-trailen med. Blir spennende,haaper det er noen paa vaarel alder der!
saa naa blir neste oppdatering Cuzco...
Subscribe to:
Posts (Atom)
gullgutten Johannes
